Hvordan lykkes med bevissthetstrening?

Et av CTLs hovedområder er kompetanseutvikling drevet av selvinnsikt, refleksjon og bevisstgjøring. En måte å trene egen bevissthet på er utforskning av skjulte bias og etablerte sannheter. En ny studie (Sukhera, Watling & Gonzalez, 2020) viser derimot at korte en-gangs intervensjoner med et slikt formål ikke kan vise til nevneverdige langtidseffekter. 

Skjulte bias og bevissthetstrening

I organisasjoner og hos enkelte forskningsmiljø kan vi se en økt interesse for skjulte (implisitte) bias. Dette er ikke uten grunn; skjulte bias har stor betyning på beslutninger, atferd, holdninger og kommunikasjon og påvirker dermed hele organisasjoner fra individ til gruppe og organisasjonsnivå (Oxford Research Briefing, 2020).

Skjulte (implisitte) bias refererer til holdninger og tankesett som påvirker vår oppførsel og våre valg, og som ikke er mulig å se med introspeksjon alene. Avhengig av situasjon så finnes det både fordelaktige og negative varianter, og felles for denne kategorien er at skjulte bias skrur seg av og på uten at vi selv har kontroll eller oversikt.

For å avdekke og jobbe med skjulte bias er det typiske scenarioet å bruke verktøy og samtaleteknikker for å bevisstgjøre kunden. Typisk så bruker vi i CTL en blanding av tre ulike verktøy i vår tilnærming til bevissthetstrening; (1) øvelser som f.eks Immunity to Change (Kegan & Lahey) eller Collusion Map (Arbinger) – som på hver sin måte fasiliterer brukeren til å se nye sammenhenger mellom faktisk oppførsel og ønskede idealer; (2) Undersøkelser som Leadership Circle Profile eller Lectica Assessments som gir håndfaste tilbakemeldinger på oppførsel og kognitive evner; og (3) dialog ved coaching og gruppefasilitering.

Bevissthet endrer ikke adferd alene

En ny studie viser til at engangstilfeller eller korte intervensjoner med bevissthetstrening ikke predikerer utvikling over tid (Sukhera, Watling & Gonzalez, 2020). På en annen side så viser den samme forskningsartikkelen at intervensjoner som anser bevissthetstrening som en utviklingsprosess (som foregår over tid) har positiv innvirkning. 

Begrunnelsen er at bevissthet endrer ikke adferd alene. Bevissthet er en vesentlig komponent, men i tillegg handler endring om anvendelse og handling. Litt av problemet med bevissthetstreningen er at vi mennesker ofte blir ukomfortable, usikker og forvirret når vi konfronteres med en annen realitet enn den vi allerede kjenner. Å gjøre handlinger basert på en annen realitet enn vår egen er litt som å sykle i blinde – det er ikke noe vi har lyst til å begi oss ut på uten trygge støttemekanismer. Da står vi heller stille.

Det å kunne stå i usikkerhet og forvirring med godt pågangsmot er derfor en vesentlig del bevissthetstrening som en utviklingsprosess. Det er her emosjonsregulering og omgivelser kommer inn.

Emosjonsregulering og kollektiv støtte

Ferdigheter knyttet til emosjonsregulering handler om å håndtere egne følelsesmessige reaksjoner når våre verdier, forventninger og det vi tror på blir utfordret. Mange vil også påstå at at korte engangstilfeller med bevissthetstrening kan ha en skadelig effekt. Jeg tenker tilbake på intervensjoner jeg selv har hatt hvor lignende tilbakemeldinger har blitt formulert. Slike tilbakemeldinger må tas på største alvor – mye av det som avdekkes gjennom bevissthetstrening kan absolutt være sårt og vanskelig å håndtere. Som tilbyder av tjenester må man velge verktøy ut ifra evner, kontekst og omfang.

I et større perspektiv er det da vesentlig å se på organisasjonskultur og støttestrukturer som fremmer progresjon fremfor regresjon. Den refererte studien viser til at programmer som ser på organisasjonskultur og støttestrukturer har større sjanse for å lykkes med utvikling gjennom bevissthetstrening. En kultur som dyrker utvikling fremfor perfeksjon, i tillegg til å etterfølge åpenhet og sårbarhet, legger til rette for den psykologiske tryggheten som  som er nødvendig for at kompetanseutvikling drevet av bevissthet og selvinnsikt lykkes.

Konklusjon

For å lykkes med bevissthetstrening må personen kunne se og håndtere de følelsesmessige reaksjonene som oppstår når egne verdier, forventninger og tankesett blir utfordret. Å bli bevisst på egne (skjulte) bias kan i mange tilfeller være ubehagelig, og bidrar til at enkelthendelser med coaching eller workshops/seminarer har liten effekt. Endring krever handling og oppmerksomhet over tid. Derfor er det essensielt å se bevissthetstrening som en del av en større utviklingsprosess. I et coachingperspektiv innebærer dette ferdigheter relatert til emosjonsregulering – i tillegg til å jobbe systematisk med organisasjonskultur og kollektive støttestrukturer som tilrettelegger for utvikling og psykologisk trygghet.

Oxford Research Briefing (2020). Developing effective implicit or unconscious bias interventions. Oxford Review: Oxcognita LLC.

Sukhera, J., Watling, C. J., & Gonzalez, C. M. (2020). Implicit Bias in Health Professions: From Recognition to Transformation. Academic Medicine, 95(5), 717-723.